Rovdyrforvaltning på feil spor

mandag 09. april 2001

Av Paul Granberg

Etter Stortingsmelding nr. 35 (1996-97) om rovviltforvaltning, ble det på forsøksbasis opprettet en del råd og nemder som skulle bistå den offentlige forvaltning i rovviltspørsmål. Det dreide seg om rådgivende utvalg hos en del fylkesmenn (RUR), samt jervenemnder og gaupenemnder i enkelte distrikter. Dessuten har vi hatt et sentralt rovviltutvalg under Direktoratet for naturforvaltning (DN). Forutsetningen var at det skulle gis tilbakemelding om hvilke erfaringer man gjorde i løpet av neste stortingsperiode, hvilket vil si den periode som nå går mot slutten. På denne bakgrunn er det satt i gang en evaluering av nemndenes og utvalgenes funksjon. Oppdraget er gitt til Østlandsforskning på Lillehammer.

Som de fleste kjenner til, var Foreningen Våre Rovdyr (FVR) representert som medlemmer av RUR i flere fylker, men trakk sine representanter ut høsten 1998 på grunn av utvalgenes arbeidsmetoder og arbeid. Foreningen har begrunnet dette i brev av 26/10 - 98 og av 11/2 - 99. Overfor Østlandsforskning har foreningen samordnet sine erfaringer og tilkjennegitt disse i et telefonintervju.

Bakgrunn

Rovviltnemndene (Jervenemnder og gaupenemnder) ble ikke foreslått i Stortingsmelding nr. 35 - 1996/97, slik den ble utformet fra Miljøverndepartementet, men har sin rot i et forslag fra Nærings- og miljøkomiteen i Stortinget som da ble ledet av Sp-representant Ragnhild Q. Haarstad. Dette forsøk ble altså satt i gang på rent politisk, og ikke på et faglig / politisk grunnlag.

Fylkesvise rådgivende utvalg for rovviltforvaltning, er derimot nevnt i Stortingsmeldinga og anbefalt videreutviklet "i alle fylke som i særlig grad er omfatta av rovviltforvaltninga". Blant annet i Hedmark var et rådgivende organ (referansegruppe) forsøkt opprettet tidligere, men ble neglisjert av enkelte næringsorganisasjoner vesentlig på grunn av at naturvernorganisasjoner var representert (!).

I Stortingsmeldingen heter det blant annet at:

- Dei samarbeidsforum som blir etablert bør ikkje tilleggast formell avgjørsrett.

- Rovviltutvalet vil sjølvsagt måtte arbeide innafor ramma av nasjonal politikk.

- Dei fylkesvise rovviltutvala blir med dette organ som får som hovudoppgave å kome med innspel til dei statlege forvaltande styresmakter på fylkesplan.

Stortingsmeldingen fraråder altså at utvalgene skal gis avgjørende myndighet, mens stortingskomiteen tillegger både utvalg og nemder avgjørende myndighet i viktige spørsmål som fellingskvoter (bestandsregulerende tiltak) og bruk av offentlige midler (penger som stilles til disposisjon for skadeforebyggende tiltak).

Det sentrale rovviltutvalg er i følge Stortingsmeldingen gitt følgende mandat:

"Utvalget skal medverke til den praktiske gjennomføringa av rovviltforvaltninga for å nå dei politisk vedtekne mål."

Både Stortingsmeldingen og innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen er svært opptatt av å dempe konfliktnivået i rovdyrdebatten. Intensjonen med å opprette både rådgivende utvalg og nemnder var at man skulle føre partene sammen til et "kontaktskapande og konfliktlløysande organ i samband med gjennomføringa av rovviltforvaltninga". De helt sentrale spørsmål ved evaluering av utvalgenes og nemndenes arbeid blir dermed om:

1. Nemndene / utvalgene har arbeidet innenfor de rammer som er nevnt i Stortingsmeldingen?

2. Om man gjennom deres arbeid har kommet nærmere "dei politisk vedtekne mål"?

3. Om nemndene / utvalgene gjennom sin sammensetning og saksbehandling har greid å dempe konfliktnivået?

Sammensetning

Oppnevning og sammensetning av RUR er nedfelt i Stortingsmeldingen. Det mest iøynefallende er den skjeve fordeling mellom landbruksinteressene og de allmenne bevarings- og verneinteresser. Selv om det ofte hevdes at jordbruket er de primære næringsinteressene i bygdene, er det et faktum at jordbruket og jordbrukerne utgjør en beskjeden del av næringslivet og befolkningen i mange bygder, og i samfunnet som helhet. Når man ser at Norges Bondelag, Norsk Bonde og småbrukarlag, Norsk sau- og geitalslag og reindriftssamenes organisasjoner alle har sine representanter, betyr dette at en og samme interesse (beiteinteressen) er representert med til sammen minst fire representanter. I tillegg får vi de kommunale og fylkeskommunale representanter som i overveiende grad legger vekt på kortsiktige næringsmessige og økonomiske vurderinger. Spesielt iøynefallende blir denne skjeivhet når det gjelder det sentrale rovviltutvalg, der landbruks- og reindriftsinteressene kommer inn med seks representanter mens naturvernets organisasjoner er samlet i en representant.

Et annet forhold er at RUR ble utvidet i forhold til de aktører som er nevnt i Stortingsmeldingen. Til eksempel ble utvalget i Hedmark utvidet med to representanter fra skogbrukets næringsorganisasjoner, en representant fra Jeger- og fiskerforbundet og en representant fra Fylkesveterinæren. Utvalget fikk dermed 11 representanter hvorav to fra verneorganisasjonene (Naturvernforbundet og FVR). En enda større skjeivhet kommer til uttrykk i jervenemnda, der de enkelte kommuner har oppnevnt hver sine representanter, hvorav alle kommer fra næringsinteressene.

En skjev sammensetning behøvde ikke å være så alvorlig dersom oppgaven kun var å føre de forskjellige interesser sammen for dialog. Noe helt annet blir det når saker som tas opp blir gjenstand for avstemning som ledd i offentlig beslutningsprosess - også når det gjelder disponeringen av offentlige pengemidler. Det kan her være grunn for å stille spørsmål ved om vanlige demokratiske spilleregler blir ivaretatt. Et slikt spørsmål aktualiseres ytterligere ved at lederen for RUR også sitter som leder for gaupenemnda (i Hedmark). Det vil si at lederen av RUR gir fylkesmannen råd om hvilke råd fylkesmannen skal gi tilbake til ham som leder av gaupenemnda! Når så begge organ (både RUR og gaupenemnda) gis formell avgjørsmyndighet, kan en vanskelig se at dette er i samsvar med de opprinnelige intensjoner i stortingsmeldingen.

Utvalgenes arbeid

Vår organisasjon hadde ut fra stortingsmeldingen forventet et RUR der partene kunne legge fram sine fagbaserte syn på hvordan man best skulle arbeide seg frem til den enstemmige politisk vedtatte målsetting om å bevare levedyktige stammer av truede rovdyr, og under dette bidra til å finne løsninger på skadeproblematikken. Det hele som støtte for fylkesmannen i hans beslutningsprosess.

I stedet fant vi et RUR der de fleste representanter til ytterste grense strebet etter en størst mulig maktposisjon i beslutningsprosessen, og med to klare målsettinger:

1. Å få redusert rovdyrbestandene mest mulig (hvilket ikke er i tråd med den offisielle politikk).

2. Å gi landbruksnæringen mest mulig penger fra statskassen (gjøre rovdyrene så dyre for samfunnet som mulig).

Møtene ble ikke søkt lagt opp som faglig baserte diskusjonsmøter, men som rene politiske beslutningsmøter, som i svært liten grad tok hensyn til den overordnede demokratisk vedtatte målsetting nedfelt i både Viltloven, Bernkonvensjonen og Stortingsmeldingen. Dette medførte blant annet at partipolitisk nøytrale representanter, som verneorganisasjonene og Fylkesveterinæren, ble "svinebundet" og tatt til inntekt i politiske flertallsvedtak. Som eksempler på dette kan nevnes at RUR Hedmark omdisponerte pengemidler som var bevilget til driftsomlegging i strid med instruks fra DN. De fattet vedtak på rent partipolitisk grunnlag om en resolusjon om å frata grunneierne rettigheter og de vedtok at Fylkesmannen skulle råde Miljøverndepartementet til å fjerne ulven fra Hedmark, hvilket på det tidspunkt var ensbetydende med å fjerne en dyreart fra norsk fauna.

All vår erfaring tilsier at både RUR og nemndene har satt rovdyrene til side og rettet oppmerksomheten ensidig mot husdyrholdet. Deres oppmerksomhet har gått i retning av vakthold for å oppdage skader med tanke på fellingstillatelser og erstatninger.

En total neglisjering av de store allmenne verne- og bevaringsinteressene, slik vi ser det både gjennom representasjon og arbeidet i de forskjellige organ, kan ikke forventes å dempe konfliktnivået, men snarere å øke konflikten. Nettopp dette gjenspeiler seg i at verne- og bevaringsinteressenes organisasjoner trakk sin representasjon fra de rådgivende utvalg. Betegnende er det også at landbrukets organisasjoner i Hedmark, senere trakk sin representasjon som protest mot at de ikke i stor nok utstrekning hadde myndighet til å arbeide på tvers av de forutsetninger som var gitt. Dermed bør det være belyst at forsøksordningen har hatt en motsatt effekt av det tiltenkte.

Gjennomslag i offentlig forvaltning

I alle møter vi har deltatt har vi fått inntrykk av at en hver tilnærming til verne- og bevaringstanker vedrørende rovdyr, prinsipielt har blitt avvist fra næringsinteressene som overalt har har hatt betydelig overrepresentasjon. Et tankekors kan det være når jervenemnda som offentlig forvaltningsorgan, og som er ensidig sammensatt av næringsinteresser, så vidt vi har registrert aldri har kontaktet oss eller andre organisasjoner som representerer allmenne interesser, for å undersøke hva disse mener om viktige forvaltningsspørsmål. Såvel gaupenemnd som jervenemnd og rådgivende utvalg har hatt avgjørende beslutningsmyndighet med hensyn til fellingskvoter og bruk av økonomiske midler til skadeforebyggende tiltak. Dog med ankemuligheter. Til tross for en rekke anker på deres avgjørelser, har vedtakene i hovedsak blitt stående. Til og med når RUR Hedmark, brøt DN´s instruks om bruk av skadeforebyggende midler, og vi i prinsippet fikk medhold i vår anke, så ble allikevel midlene i praksis brukt slik RUR hadde vedtatt.

Lekmannsskjønn og viltforvaltning

Rovviltforvaltningen er en del av viltstellet (se bl.a. Viltlovens § 2). Hva er det da som tilsier at rovviltforvaltningen skal bygges opp med et hierarki av nemnder og råd på siden av det øvrige viltstellet? Vi har ikke sett en god begrunnelse for det! Vi kan heller ikke forstå at den delen av viltstellet som fremfor noe annet har krav på betegnelsen miljøvern, skal forvaltes av nemder og råd som blir dominert av landbrukets lokale næringsinteresser, representert ved lekmenn. I nemnder og råd sitter til dels fortsatt de samme personer som kjempet iherdig mot rettet avskytning i våre hjortedyrbestander, og det er ikke mange år siden lekmannsskjønnet fortalte oss at rådyrene spiste alle skogsfuglegg slik at rådyrbestanden burde utryddes for å få tilbake mere skogsfugl! Det virker også lite tillitvekkende når gaupenemnda fastsetter fellingskvote basert på "synsing" om bestandstall som forskningsbaserte tellinger i etterkant viser en reell bestand som ligger langt lavere.

Å nedprioritere driftsomlegging i landbruket til fordel for et ufullstendig oppsyn, bidrar lite til skadeforebygging, men snarere til økt sauehold i rovdyrområder.

Våre hjortedyrbestander teller flere titalls tusen individer, der grunneiere har store økonomiske interesser. Rovdyrbestandene vil i overskuelig fremtid måtte holdes ned mot et minimum av levedyktighet - noen få titalls individer som jakt- og husdyrinteressene vil se på som ensidig skadelige for sine interesser. I tillegg har det enkelte individ av disse arter leveområder som ofte strekker seg over et utall av kommuner og til dels flere fylker. Å tro at disse "mikrobestander" av langtvandrende dyr skal kunne underlegges en forsvarlig lokal lekmannsforvaltning er en smule naivt. Som nevnt ble både RUR og nemnder tillagt besluttende myndighet (pengedisponering og fellingskvoter). Dermed ble Fylkesmannen med sin fagekspertise "parkert" som sekretariat i viktige forvaltningsspørsmål, og det merkelige oppstår at Fylkesmannen blir rådgiver for sitt eget rådgivende utvalg. Forvaltning av truede dyrearter som til overmål ofte må balanseres på et bestandsnivå ned mot grensen for levedyktighet, er en fagbiologisk oppgave som må overlates til fagpersonell og en forvaltende myndighet på høyt nivå. Dette er ikke annerledes enn man finner også på en del andre områder i samfunnet.

gå tilbake...

 

 

 

 

For å registrere deg på Musikkglede.no må du skrive inn din epostadresse og passord...

...Vi vil automatisk sende deg en aktiveringslink via epost. Du må klikke på aktiveringslinken for å fullføre registreringen.

 

 

 

 

 

LOADING...