Bukken og havresekken - eller en stat i staten?

fredag 03. desember 2004

Av Paul Granberg

Om overskriften er berettiget eller ikke får bli et skjønnsspørsmål for den enkelte. Begge uttrykk beskriver en situasjon man bør unngå. Man hører ofte snakk om intern selvkontroll, hvilket bør være en selvfølge. Men innen offentlig virksomhet er et uavhengig tilsyn ikke overflødig.

Den frie forskning

Det var i 1914 at professor Fritjof Nansen foreslo en statlig, fri og systematisk viltforskning i Norge. Dette førte til at Statens Viltundersøkelser ble opprettet i 1936. Selv om institutet rent administrativt var tilknyttet Jaktkontoret i Landbruksdepartementet, var det å betrakte som frittstående og arbeidet i stor utstrekning med grunnforskning innen viltbiologi. Etter at Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske (nå Direktoratet for naturforvaltning - DN) ble opprettet, ble Statens viltundersøkelser lagt inn under dette.  Dermed var det duket for visse interessemotsettninger. Direktoratet mente at deres forskningsavdeling skulle konsentrere seg om såkalt anvendt forskning, eller hva vi kan kalle forvaltningsrettet forskning, mens forskningen på sin side mente at det fortsatt var behov for betydelig grunnforskning som grunnlag for den forvaltningsrettede forskningen. Forskerne ble fort lei av at byråkratene «stadig kikket dem over skuldrene», og etter noen år ble Direktoratets viltforskningsavdelin nedlagt. Dermed var Fritjof Nansens idé spilt ut over sidelinjen!

Imidlertid var det en del forskerne som opprettet en stiftelse som i dag er kjendt som Norsk institutt for naturforskning (NINA). Deres forsett var å opprette et privat forskningsinstitutt som skulle arbeide på oppdragsbasis. Det er innlysende at deres viktigste oppdragsgiver måtte bli DN, og dermed var man omtrent like langt.

SNO - et oppsyn med hva?

Selv om viltforskningsavdelingen ble nedlagt og gjenskapt som «frittstående» institutt, forstsatte DN å vokse, og ble tillagt nye saksområder og avdelinger. I 1997 ble det opprettet et Statens Naturoppsyn (SNO). Til tross for at vi har et eget justisdepartement og et politivesen som har lov og orden som ansvarsområde, ble SNO underlagt DN etter diverse drakamper i forskjellige retninger.  Går vi tilbake til før 1970 årene, hadde vi en rekke oppsynsordninger i utmarka. Nevnes kan fjelloppsynsmenn underlagt fjellstyrene, grunneierorganisasjoner,  jeger- og fiskerorganisasjoner, elveeierlag m.m.  Felles for disse ordningene var at de var organisert for å ivareta rettighetshavernes private interesser, mens de overordnede samfunnsmessige interesser ikke uten videre kunne sies å bli ettersett i samme utstrekning. Dette var bakgrunnen for at tanken om et statlig naturoppsyn ble nevnt  overfor myndighetene allerede i 1972, og det danner også en forståelig bakgrunn for de særinteresser som kom til syne i spørsmålet om hvor SNO skulle plaseres, rent administrativt. Situasjonen ble til at vi i dag har et SNO i tilnermet samme situasjon som viltforskningsavdelingen var før den ble nedlagt. SNO har da også fått seg tildelt en del uventede arbeidsoppgaver i forbindelse med forvaltning og forskning, ikke minst i viltets yngletid! I dag har altså DN, NINA og SNO sitt sete under samme tak.

Forskningens muligheter

De tekniske muligheter innen viltforskningen har i de senere år gjenomgått en radikal utvikling,   i det man blant annet har fått radiotelementrien som gjør at enkelte viltindivider kan merkes og «fotfølges» fra fødsel til død (i det minste i teorien). Det er DN som har myndighet til å gi tillatelse til innfanging av viltlevende dyr, og  kontrollerer dermed i avgjørende grad all viltforskning som betinger innfanging og evtuelt merking av vilt i Norge.  Men tilsynet med merkingen og de merkede dyrene kommer inn under Forsøksdyrutvalets ansvarsområde. Forsøksdyrutvalget skal være et uavhengig tilsynsorgan, oppnevnt av det tidligere Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet). Forsøksdyrutvalets ansvarsområde er omfattet av et eget regelverk som tilsynelatende stiller strenge krav til etiske og dyrevernmessige sider ved bruken av forsøksdyr, der også nødvendigheten av slik bruk skal vektlegges. Men som i de fleste regelverk finner man unntak som myker opp og gir muligheter. Blant annet skal det være en veterinær som har det daglige ansvar for tilsyn med forsøksdyrene.  Og denne veterinæren kan bli deligert myndihet til å forhåndsgodkjenne og tillate satt i gang forsøksprosjekter. Det er tilsterekkelig at han orienterer Forsøkdyrutvalget ved å oversende kopi av søknad og prosjektbeskrivelse i etterkant. NINA har ansatt en egen veterinær som har fått seg tildelt denne myndighet.

En overveiende del av telemetristudiene på viltlevende landpattedyr går i dag gjennom NINA. Det praktiske merkingsarbeidet blir i store trekk utført av en veterinær som er medeier i et privateid veterinærfirma. Dette firma reklamerer blant annet med at det utfører imobilisering, innfanging, radiomerking og flytting av dyr. Dessuten har det samarbeid med et privat helikopterfirma.

Medaljens bakside


Radiotelemetrien har gitt oss uvurderlig ny kunskap og vil sikkert gjøre det også i fremtiden. Denne kunnskapen vil forhåpentligvis komme forvaltningen og artsbevaringen til nytte. Men også denne medaljen har en bakside.

Selv om man i dag hører og ser «rosenrød» omtale av teknikkens skånsomhet, kan ingen benekte at selve merkingsprosessen er en meget stressende situasjon for dyret. Likeså at dyret blir satt i en unaturlig situasjon ved å bære et halsbånd med en viss vekt.

Et stort spørsmål kan stilles når radiosendere legges inn i dyrenes bukhule ved kirurgiske inngrep, uten annen oppfølgde kontakt med dyret enn gjenom radiosignalene fra senderen og snaut nok det i enkelte tilfeller! Hvordan disse omstedigheter virker inn på dyrenes sosiale-  og daglige liv, er ikke systematisk undersøkt. Selv om det hevdes at teknikken som helhet ligger innenfor akseptable grenser for dyreetikk, finnes det også groteske og klare enkelteksempler på det motsatte. Dette ved siden av at det har forekommet dødsfall blant forsøksdyrene som det kan stilles spørsmålstegn ved.

Et spørsmål er det også om forsøksdyrene ensidig blir brukt i forskningsøyemed? Det er ikke vanskelig å dokumentere at radiotelemetrien har blitt brukt i forbindelse med avliving av dyr i rent forvaltningsmessig øyemed. Det er ågså indikasjoner på at forskningsdyrene har blitt brukt til trening av jakthunder, og  det er eksempler på at teknikken blir brukt i kommersielt øyemed. Når forsøksdyr og utstyr blir brukt til slike formål er det klart utenfor forutsetningene  for forskningsvirksomheten,  og i prinsippet ligger det nær opp til å kunne sammenlignes med ulovlig jakt! Det hevdes da også at telemetrien har blittbrukt under direkte ulovlig jakt, til og med på rødlistearter hvilket kan bidra til å true artens eksistens.

Disse betenkeligheter tilsier at antall merkede dyr bør innskrenkes til det strengt nødvendige.  Det blir stående i kontrast til det opplegget vi har i dag  omkring virksomheten. De private interesser er tjent med en stor aktivitet, av økonomiske grunner. Det er ingen tvil  om at forvaltningen har (i det minste hatt) interesse av  radiomerkede dyr i rent forvaltningsmessig øyemed, dette kanskje mest med tanke på store rovdyr. Innen forskningen er det kamp om pengebevilgninge. Og de største og mest glamorøse prosjekter med et stort antall merkede dyr har selvfølgelig de største sjanser. Dermed står man i fare for at bevilgningene i stor utstrekning blir brukt til merking, og at penger til resultatorientert oppfølging kanskje ikke blir prioritert i samme grad.

20 år med radiotelemetri


Etter vel 20 års forskning med tusentalls radioinstrumenterte forsøksdyr, bør det nå totalt foreligge et meget omfattende datamateriale for de mest studerte artene.  Samtidig foregår det også en rask utvikling av teknologien, som i nær fremtid sansynligvis vil gjøre forskningsarbeidet både enklere og mere skånsomt for forsøksdyrene. Dette tilsier at en del av argumentasjonen for nymerkinger (og nye prosjekter) bør stilles under lupen. I nåværende situasjon synes det som Forsøksdyrutvalgets hittl svake posisjon bør styrkes og bli et helt utenforstående, faglig kontrollerende organ, der privatøkonomiske og andre særinteresser ikke får anledning til å bli dominante.

gå tilbake...

 

 

 

 

For å registrere deg på Musikkglede.no må du skrive inn din epostadresse og passord...

...Vi vil automatisk sende deg en aktiveringslink via epost. Du må klikke på aktiveringslinken for å fullføre registreringen.

 

 

 

 

 

LOADING...