Om roller i viltstellet

tirsdag 13. desember 2005

Av Paul Granberg

I den senere tid har lokalavdelinger av Norges jeger- og fiskerforbund slått stort om seg i pressen, og inntar en dominerende holdning overfor forvaltningen av vårt dyreliv. Den norske jegerstand har før utryddet dyrearter fra vår fauna. Igjen synes det derfor nødvendig å minne om noen grunnleggende forhold i forvaltningen av dyrelivet. 

I følge norsk lovgivning er det viltlevende dyrelivet herreløst, men skal forvaltes av Staten. Det følger også av vår lovgivning at all norsk utmark i prinsippet er åpen for det dyreliv som naturlig hører hjemme der, og at hver enkelt av oss har krav på å leve i et mest mulig intakt naturmiljø. Vi har dermed alle en grunnleggende, felles og likeverdig bestemmelsesrett over dyrelivet, enten vi bor i byen eller på landet, om vi er skipsreder eller tømmerhugger og om vi hører hjemme på den ytterste høyre eller ytterste venstre fløy i politikken. Det er viktig at demokratiet sikrer mindretallet mot overgrep fra storsamfunnet, men det er like viktig at demokratiet sikrer resten av samfunnet mot et mindretalls diktatur. Forvalteransvaret for dyrelivet er pr. i dag overlatt til Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning. Det er først når forvaltningen, som skal gjenspeile demokratiet, finner det riktig å felle et visst antall dyr at jaktinteressene kommer inn i bildet. Og da ved at retten til å foreta felling og å tilegne seg det felte viltet, ved lov er gitt til grunneieren under nærmere angitte betingelser (f.eks. tidsrammer). En slik eksklusiv rettighet medfører selvsagt et betydelig ansvar overfor resten av samfunnet, og den vanlige eiendomsløse jeger som leier jakt av grunneieren, får ingen høyere status ved det.

I Norge er det ca. tre til fire prosent av befolkningen som årlig jakter. Slår man sammen både jegere, bønder og andre grunneiere, kommer man opp i mellom 10 og 15 prosent. Likevel ser vi at jaktinteressene har fått en fullstendig dominerende plass i forvaltningen av dyrelivet, og at også ulovlig jakt florerer. At den overveiende del av befolkningen ser annerledes på dyrelivet, blir helt ignorert – dessverre også av forvaltningen. Dette viser seg blant annet ved at jakt i en eller annen form, nå er tillatt  nær sagt hver eneste dag året rundt! Det verste er at flertallet av politikerne, som slett ikke kan påberope seg å være valgt av jegere og grunneiere, støtter opp om et slikt uvesen!  Kan vi si at det er demokrati? Jeg har selv vært jeger fra guttedagene til pensjonsalder, men har forlengst innsett at dette går for langt. At de som her påberoper seg avgjørende roller til dels også  kjører inn i holdningsmønstre og tenkemåter som er kjent fra andre sammenhenger i en annen tidsepoke, er tydeligvis de fleste av politikerne for unge til å se dybden i.

Det synes på høy tid at både politikere og forvaltningsmyndigheter tar fatt på å forvalte vårt ville dyreliv etter formålet i lovgivningen, og ikke i så stor grad etter unntaksparagrafene. Organisasjoner tilknyttet jakten og jaktrettighetene må snart finne sin plass og innse at de ikke er alene som rettighetshavere til dyrelivet. Dersom de vil gi ungdommen et godt miljø, kreves det noe langt mere enn å oppdra dem til å skape ufred, skyting og dreping i våre naturområder  360 dager av året.  Og vil de og deres medlemmer skape ro omkring viltstellet, får de slutte med sine stadige skremsler, trusler, mistenkeliggjøringer og hypoteser om dulgte agendaer og skjulte ulovligheter.  De må ikke glemme at det alt vesentlige av ulovligheter på dette felt er knyttet til jakten og jegerne.

gå tilbake...

 

 

 

 

For å registrere deg på Musikkglede.no må du skrive inn din epostadresse og passord...

...Vi vil automatisk sende deg en aktiveringslink via epost. Du må klikke på aktiveringslinken for å fullføre registreringen.

 

 

 

 

 

LOADING...