Radiomerking av ulv brudd på dyrevernloven

torsdag 22. mars 2007

Foreningen Våre Rovdyr er sterkt kritisk til Direktoratet for naturforvaltnings bruk av elektronisk forskningutstyr i forbindelse med forvaltning av ulv i Hedmark. En hannulv ble påsatt radiosender 21. mars uten relevans til forskningsformål. FVR mener det er et brudd på dyrevernloven og ber Miljøverndepartementet stanse virksomheten og at Forsøksdyrutvalget revurderer sin tillatelse til merking av ulv i det skandinaviske ulveprosjektet.

Elektronisk sporingsutstyr benyttes til forskningsformål. Vi har sett en eksplosiv økning av bruken av radiosendere på dyr og det er påkrevende at disse dyreforsøkene begrenses til et minimum. Når nå en offentlig instans benytter seg av prosjektets utstyr til også å omfatte rene forvaltningsformål, er det på tide å sette foten ned. Spesielt når hensikten med merkingen er å ha kontroll på dyrene for eventuell avlivning. Vi mener dette er et brudd på dyrevernloven og Forsøksdyrutvalgets tillatelser.

Vi har fortsatt en vill fauna i Norge, og en slik altoverskyggende kontroll over norsk natur som denne praksisen legger til rette for, er en vederstyggelighet. Det er et tankekors at det er betydelig sterkere kontroll på de få ville ulvene vi har, enn de to millioner sauene som overlates til sitt eget forgodtbefinnende i norsk utmark. Det er en solid bekreftelse på annerledeslandet.

Det er åpenbart at offentlige myndigheter ser for seg en fremtidig natur bestående av elektronisk overvåkede rovdyr for å skjerme deler av landbruket. Det er fullstendig uholdbart og helt uakseptabelt med en praksis der deler av norsk fauna betraktes mer eller mindre som husdyr og fotfølges med tanke på fremtidig avlivning, eller som generell kontroll i forbindelse med hensynet til landbruksnæringen.

Det finnes ikke utmarksbeitende husdyr i området ulvene befinner seg i. Det er derimot et særdeles godt næringsgrunnlag for ulvene i form av elg. Riktignok tilsier de politiske føringer at ulv ikke skal etablere seg utenfor det særskilte forvaltningsområdet for ulv, men det går altså også an å bruke fornuft. En ulveflokk i dette området uten konflikt med sauenæringen, vil nødvendigvis avlaste områder med sau innenfor forvaltningssonen all den stund Stortingets nasjonale bestandsmålsetting kun er tre ynglinger innenfor sonen. Det er for øvrig et tilleggsmoment at det i 2006 kun ble bekreftet én eneste yngling i norske flokker. Det skal ikke mer til enn at flertallsregjeringen beslutter seg for å beholde dette konfliktfrie ulveparet, slik at man faktisk gjør en innsats for å nå bestandmålet.

---------------------

Bakgrunn:

Direktoratet for naturforvaltning instruerte 14. mars det skandinaviske ulveprosjektet SKANDULV om å omprioritere utstyr og merkepersonell til å radiomerke to ulver i Rendalen, åmot og Engerdal. En hannulv ble så bedøvet fra helikopter og merket den 21. mars etter nærmere to ukers sporing med 4-5 snøscootere fra Statens naturoppsyn.

Direktoratet opplyste 16. mars at instruksen ikke var forankret i spesifikt lovverk, men lå innenfor rammen av de prosjekttillatelser som var gitt til Norsk institutt for naturforskning som er en av deltagerne i det skandinaviske ulveprosjektet. Tillatelsene fra Forsøksdyrutvalget gjelder innfanging, håndtering og merking av levende vilt i forbindelse med vitenskapelige formål.

Formålet med denne merkingen er imidlertid ikke vitenskapelig. Den skal for det første fastslå revirgrensene for det etablerte ulveparet for å kunne avgjøre om over halvparten av reviret ligger innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for ulv i Norge. Ligger det utenfor, tilsier den nåværende rovviltpolitikk at paret skal avlives. For det andre vil det være en smal sak for Statens naturoppsyn å avlive ulvene når de kan spores med elektronisk utstyr.

Spørsmålet er så om denne merkingen er i tråd med lovverk og gitte tillatelser. Det er helt klart at forskningsvirksomheten til det skandinaviske ulveprosjektet sorterer under Forsøksdyrutvalgets mandat som er forankret i dyrevernloven. Forsøksdyr omfatter dyr som benyttes til forskning og undervisning, og det er Forsøksdyrutvalget som behandler søknader om tillatelse til slik bruk av dyr. Ingen kan utføre forsøk med dyr uten at det på forhånd er gitt tillatelse fra utvalget. Det gjelder også feltforsøk som foregår ute i naturen, inkludert all radiomerking av ville dyr.

Samtidig er det også tale om en forankring i viltloven, nærmere bestemt i Forskrift om innsamling og innfanging av dyr til vitenskapelige og andre særlige formål. Dette tilsier at SKANDULV også må ha tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning.

Det er åpenbart at det dreier som om to regelverk som ikke er godt avgrenset i forhold til hverandre, men viltlovens forskrift formulerer at den som får tillatelse til innfanging, håndtering og merking av levende vilt i medhold av denne forskrift skal følge gjeldende regler i bl.a. dyrevernloven.

Når det gjelder den aktuelle ulvemerkingen er det imidlertid overordnet myndighet selv som instruerer et forskningsprosjekt til å utføre tiltak som ligger utenfor prosjektets vitenskapelige formål og dermed utenfor Forsøksdyrutvalgets tillatelse. Ulveparet hadde ikke blitt merket av forskerne under normale omstendigheter.

Merkingens hensikt er å avklare om ulvene skal skytes eller ikke og å benytte det elektroniske utstyret for eventuelt å spore ulvene for avlivning. Direktoratets instruks til SKANDULV om å omdisponere materiell og personell til bruk for formål innen forvaltning av arten og ikke til forskningsformål må således være i strid med Forsøksdyrutvalgets tillatelse og dermed i strid med dyrevernloven.

gå tilbake...

 

 

 

 

For å registrere deg på Musikkglede.no må du skrive inn din epostadresse og passord...

...Vi vil automatisk sende deg en aktiveringslink via epost. Du må klikke på aktiveringslinken for å fullføre registreringen.

 

 

 

 

 

LOADING...