Unikt øyrike åpnet for rov og ran

mandag 22. desember 2008

Kommersielle interesser har nå kastet sine øyne på øyriket Solværøyan ved Sleneset i Lurøy kommune i Nordland for å etablere storskala vindkraftindustri i hubroens hekkeområder.


– Solværøyan har en helt spesiell posisjon nasjonalt og internasjonalt. Øyriket huser sannsynligvis verdens tetteste hekkebestand av arten. Man kjenner ikke tilsvarende forekomst av hubro noe annet sted på kloden, sier Espen Dahl som har inngående kjennskap til området etter femten år med kartlegging og overvåking av hubrobestanden i Solværøyan og tilliggende områder nord på Helgelandskysten.

Han er svært skuffet over det fantastiske øyriket hittil ikke er funnet verdig et formelt vern i medhold av naturvernloven.

– Det ligger helt åpent for rov og ran. Det finnes intet formelt hinder mot å ødelegge naturkvalitetene i Solværøyan og gjøre det om til industriområde slik at spekulanter kan tjene penger på salg av såkalt miljøvennlig vindmøllestrøm. Tro det eller ei – et slikt scenario er en reell mulighet i miljønasjonen Norge med det bevaringsbiologiske merkeåret 2010 drøye tolv måneder unna, sier Dahl.

Spørsmålet er så hvorfor det skal være tvingende nødvendig å risikere en betydelig rasering av så store naturverdier i dette landet. Arne Flor i Foreningen Våre Rovdyr har gått litt inn i materialet bak kraftproduksjon og -forsyning i Norge:

– Jeg blir svært provosert når den såkalte miljønasjonen Norge ikke nøler med å etablere store vindkraftanlegg nettopp i de mest sårbare naturområdene våre. Eller for den saks skyld også bygger ut selv vernede vassdrag. Vi tillater at det jaktes på ulv, gaupe, jerv og bjørn, som alle sammen er truede eller meget sårbare arter og knapt nok har noen bestand. Det tillates jakt i nasjonalparker og reservater. Ni av ti miljøvernledere er borte fra kommunene. Noe som gjør at arbeidet med å ta vare på naturarven i kommunene ligger brakk. «Miljønasjonen» Norge vil jeg påstå er en betydelig og vedvarende myte, sier Flor. 

Våndmarker uten mink
Også Solværøyan har for lengst fått tildelt sin andel el-installasjoner som har forårsaket en uforholdsmessig høy dødelighet blant hubroene, men kraftlinjene har ikke klart å slå ut hubrobestanden. For Espen Dahl er det åpenbart at den gode forekomsten av hubro i Solværøyan ikke skyldes mangel på kraftlinjedødelighet.


–Man kan dermed være rimelig sikker på at høy reproduktiv suksess er viktigere for en hubropopulasjons langsiktige overlevelse enn lav voksendødelighet. Og det er her smågnagerne kommer inn i bildet. I Solværøyan er det vånden som har den tvilsomme glede av å bære hubrobestanden på sine skuldre, og hubroen ser også ut til å være temmelig alene som predator på vånd her ute.

Et ekstremt predasjonstrykk fra tette bestander av hubro og havørn kombinert med fortrenging og predasjon fra en tallrik oterpopulasjon, er sannsynligvis hovedårsakene til at minken ikke greier å etablere seg:

– Endringer av miljøbetingelsene gjennom nye og omfattende tekniske inngrep eller som følge av bestandsreduksjon hos en eller flere topp-predatorer, kan imidlertid raskt endre på dette. En minketablering i Solværøyan vil sannsynligvis være ensbetydende med bestandskollaps og utdøelse for verdens tetteste hubro populasjon – intet mindre. Så avhengig er Slenesets hubroer av vånden, sier Dahl.

Vindmøller dreper

Arne Flor slår fast at erfaringene fra vindmølleparken på Smøla tilsier at etablering på Solværøyan er en uklok avgjørelse:

- Norges største rovfugl, havørn, drepes av rotorbladene fra vindmøllene. Hastigheten på rotorbladene er over 250 km/t og dreper øyeblikkelig ved treff. Nå står Norges største ugle, hubroen, for tur. Av alle ting klarer utbyggerne av de såkalte miljøvennlige vindmølleparker å legge to av sine anlegg midt i den tetteste bestanden av havørn og hubro. Energiselskapenes iver etter å tjene penger, samt kommunenes ønsker om arbeidsplasser, går på bekostning av de siste rester av urørt natur og en fauna som er utrolig sårbar. Norge har gjennom de siste 18 årene vært en nettoeksportør av kraft. Kraften fra vindturbinene vil trolig gå inn i potten for overskuddskraft og sendes ut av landet. De «miljøvennlige» vindmøllene har hvert år drept havørn på Smøla. Så lenge vindmøllene er i gang vil de trolig fortsette med å drepe havørn på Smøla. På Sleneset vil trolig hubroen oppleve den samme trusselen.

Arvesølvet spekulasjonsobjekt

Norge baserer sin kraftforsyning på fornybar energi. Størstedelen av denne energi en kommer fra vannkraft. En liten del av el-kraften kommer i dag fra vindkraft, men andelen øker for hvert år. Flor mener at det bak hver utbygging burde det ligge en konsekvensutredning hvor hensynet til naturarven hadde førsteprioritet:

– Med vindmøllene er vi midt oppe i en naturarvdiskusjon hvor det politiske Norge og Miljøverndepartementet ser ut til å være totalt fraværende. Galskapen startet den 1. januar 1991. Da ble verdens mest liberale energilov satt ut i livet, og det var i Norge det skjedde. Markedskreftene slapp løs, og arvesølvet ble spekulasjonsobjekt.

– Vindmølleparken på Smøla og et eventuelt anlegg på Sleneset vil produsere kraft som vil gå til eksport. Myndighetene tillater at verneverdige deler av naturarven blir rasert og eksportert som strøm til utlandet. Det er denne galskapen vi må stoppe, sier Flor.

gå tilbake...

 

 

 

 

For å registrere deg på Musikkglede.no må du skrive inn din epostadresse og passord...

...Vi vil automatisk sende deg en aktiveringslink via epost. Du må klikke på aktiveringslinken for å fullføre registreringen.

 

 

 

 

 

LOADING...