Informasjon om ulv til stortingsrepresentantene

Informasjon om ulv til stortingsrepresentantene

Vårt brev til alle stortingsrepresentanter:

Til alle stortingspolitikere

Før dere som stortingspolitikere fortsetter noen debatt om ulven som art i norsk natur, vil vi gjerne få bringe fram viktig informasjon i så måte.

Fra tid til annen er det skuffende å se hvor liten kunnskap mange sitter inne med av ulven som art i norsk natur. Både lokalpolitikere, stortingspolitikere og medlemmer av rovviltnemndene viser utstrakt mangel på kunnskap hvis vi skal ta deres avisinnlegg og offentlige uttalelser på alvor.

Det er blitt hevdet bl.a. at: "Ulven var borte fra Sør-Norge i over hundre år da et eksemplar dukket opp på Vegårshei i 1983." Andre aktører i samfunnet hevder at ulven var utryddet i Norge i 100 år før 1980-tallet, mens noen bruker tidsaspektet 150 og 200 år i denne sammenheng. Denne type påstander er nærmest på linje med folk som nekter for at Holocaust har funnet sted eller folk som tror jorda er flat.Politikere og forvaltere som skal håndheve lovverket må sørge for å ha best mulig kunnskaper om det de skal lage lover om og det de blir satt til å forvalte.

De som hevder at det ikke har vært en eneste ulv i Norge fra rundt 1880 til Vegårsheiulven dukket opp på Sørlandet i 1982/83, har manglende kunnskaper om offentlig fellingsstatistikk. Den viser at Staten overtok skuddpremieordningen i 1846. Fra 1880 til 1899 ble det skutt 903 ulver i Norge. Fra 1900 til fredningen i 1972/73 ble det skutt 980 ulver i vårt land. Det blir tilsammen 1.883 skutte ulver som Staten utbetalte fellingspremier for i 100-årsperioden før 1980-tallet. De fleste ulvene ble drept i Nord-Norge og Trøndelag, men det ble også skutt en del titalls dyr også i Sør-Norge sør for Trøndelag i denne perioden. Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine tall er naturligvis ikke løgn, selv om enkelte hevder det. Gjentas en løgn tilstrekkelig mange ganger tror folk til slutt at den er sann, og slik oppfatter vår forening at konspirasjonsteoriene lever i beste velgående i enkelte miljøer som er svært kritiske til å ha rovvilt i norsk natur.

Bare på 1900-tallet ble det skutt rundt 2.000 ulver i Skandinavia - hvorav halvparten i Sverige og halvparten i Norge. Det finnes en rekke kilder for å kunne orientere seg om både fellingsstatistikk samt ulvens forekomst og historikk i vårt land gjennom lang tid - også i forrige århundre. Om folk ikke klarer å komme seg til et bibliotek kan en god del pålitelig og adekvat informasjon søkes opp via internett. Her kan man laste ned fellingspremieringen fra 1846 til 1977: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_a955.pdf

Blant andre skriftlige kilder er denne offentlige rapporten viktig (kan skaffes via bibliotekene):

Sørensen, O. J., Kvam, T., Wabakken, P. & Landa, A. 1986. Ulven (Canis lupus L.) i Norge 1948-1984. Viltrapport 33 (Direktoratet for naturforvaltning): 1-94.

I alle utgaver av Norges dyreliv og Norges dyr opp gjennom årene er det solide kapitler om artens forekomst i vårt land. Flere av våre medlemmer har arbeidet med ulv i mange tiår – både i felt og i skriftlig sammenheng. Her er et fåtall kilder:

Ree, V. 2006. Et tilbakeblikk på ulveforekomsten i Hedmark og Värmland/Dalarna på 1970- og 1980-tallet. Våre Rovdyr 20 (4): 100-103.

https://www.rovdjur.se/objfiles/1/Historik_812145373.pdf

Intervju med Ingemar Brelin: https://www.youtube.com/watch?v=SkgQ54VpQYI

Ree, V. 2001. Ulven – farligst i fantasien. Våre Rovdyr 15 (3-4): 68-72.

http://d25189868.u357.surftown.nu/images/stories/pdf/farligst.pdf

Ree, V. 2006. Ulvedrepte hunder og pressens rovdyrhets. Andre ulykkestilfeller som fører til tap av menneskets beste venn vies knapt oppmerksomhet. Våre Rovdyr 20 (3): 68-69.

http://fvr.no/article/39.html

I en større artikkel offentliggjort i fjor, skrev Viggo Ree blant annet:

"Arten har eksistert i vårt land siden siste istid. Dens familieliv med streng rangordning har fascinert oss mennesker og blitt studert inngående. Ulven er viktig for et velfungerende økosystem ved at den påvirker atferden og evolusjonen til dens byttedyr. I dagens ulvedebatt fokuserer enkelte på at den skandinaviske bestanden har finsk-russisk opprinnelse og av den grunn er uønsket som art hos oss. Gjennom 1900-tallet ble det stadig færre dyr i vårt land på grunn av jakt. Men ulven forsvant aldri. Det ble påvist enkeltdyr, par og småflokker i Norge og Skandinavia hvert decennium på 1900-tallet. Gjennom tusenvis av år har ulver vandret også i vår del av Europa. Ulver har gått vestover fra Russland og Finland – og skandinaviske dyr har forflyttet seg østover. Det skjer også i dag. Etter hvert som stadig flere ulver ble skutt i Norge gjennom 1900-tallet var det naturlig at innvandringen mot vest ble den dominerende. Derfor ble den skandinaviske forekomsten gradvis dominert av finsk-russiske innvandrere. Det samme fenomen ser vi hos en rekke arter. Eksempelvis har alle fjellrevene i Norge genetisk opprinnelse fra Russland."

Vi legger også ved et oppslag om ulv i Hedmark gjennom hele 1900-tallet i Østlendingen 15.9.2012.

gå tilbake...


 

 

 

LOADING...