Høringssvar angående utvidet jaktperiode på ulv

Høringssvar angående utvidet jaktperiode på ulv

Her følger vårt høringssvar til Klima- og miljødepartementet:

ringssvar om utvidelse av lisensfelling på ulv innenfor ulvesonen til 31. mars

 

Foreningen Våre Rovdyr vil med dette gi våre innspill til Klima- og miljødepartementet (KLD) i anledning av at KLD legger opp til å bryte yngletidsfredningen for ulv. Det vil også være i strid med Viltloven § 9 og Dyrevelferdsloven, samt internasjonale forpliktelser. I tillegg mener vi forslaget vil virke sterkt konfliktdrivende.

 

Bakgrunn


Klima- og miljødepartementet har sendt sitt forslag til endring i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) på høring. Her foreslås det at § 10 femte ledd d) endres slik at lisensfellingsperioden for ulv innenfor ulvesonen utvides til 31. mars 2017. Dette for å ta høyde for ny kunnskap som nå fortløpende kommer inn fra radiomerkede ulver. Utvidelsen er midlertidig og gjelder bare inneværende lisensfellingsperiode. Det tas sikte på ikraftrafttredelse innen 15. februar 2017.

 

Stortinget vedtok den 6. juni 2016 at det nye bestandsmålet skal være 4-6 årlige ungekull, hvorav minst tre ungekull skal være helnorske. Et ungekull i grenserevir skal telle som et halvt ungekull.

 

Forvaltningen av ulv og andre fredede rovdyr må skje innenfor de rettslige rammer Stortinget har fastlagt. Det vil si både Bernkonvensjonen, Naturmangfoldloven og Norsk lov.

 

Innenfor de rettslige rammene, dvs. så langt det ikke er i strid med reglene som følger av loven og konvensjonen, skal forvaltningen følge opp bestandsmål og det sentrale prinsippet om en tydelig soneforvaltning. Soneforvaltningen innebærer at rovvilt har prioritet i noen områder og beitedyr i andre. Mens det skal være en lav terskel for felling i beiteprioriterte områder, skal beitenæringene i rovviltprioriterte områder tilpasses rovvilt gjennom forebyggende tiltak og omstilling.

 

Rovviltnemndene i region 4 og 5 fattet 21. juni og 16. september 2016 vedtak om lisensfelling av totalt inntil 37 ulv innenfor region 4 og 5.  Fem av disse var enkeltindivider utenfor ulvesonen. De resterende, inntil 32 ulver var fra ulverevirene i Osdalen, Slettås, Letjenna og Kynna. Osdalen ligger i all hovedsak utenfor sonen. De tre andre revirene ligger innenfor sonen.

 

Den 20. desember 2016 fattet Klima- og miljødepartementet vedtak om ikke å tillate lisensfelling av inntil 32 ulv i de fire ulverevirene der rovviltnemndene tidligere i år vedtok å åpne for felling. Dette fordi vilkårene i lov og forskrift for lisensfelling av ulv ikke var oppfylt. Situasjonen er nå den at det ikke uten videre er samsvar mellom eksistensen av en ulvesone, bestandsmålet og det rettslige grunnlaget for å gjennomføre det. Dette endringsforslaget er et av flere tiltak som KLD mener kan bidra til en forvaltning som kan bringe ulvebestanden nærmere bestandsmålet.

 

Våre innspill og momenter mot KLD sitt endringsforslag om å bryte yngletidsfredningen for ulv

 

Foreningen Våre Rovdyr (FVR)reagerer sterkt på at man nå vurderer å tillate lisensjakt innenfor ulvesonen og i tillegg foreslår å utvide evt. lisensjakttiden innenfor samme område fra normal jaktslutt 15. februar til nå å gjelde helt frem til 31. mars 2017. Foreningen sitt langsiktige mål er at ulvebestanden i Norge skal være livskraftig og befinne seg i sine naturlige utbredelsesområder. Dagens ulveforvaltning holder den norske ulvestammen på et marginalt minimum innenfor en mikroskopisk ulvesone på kun 5,5 % av Norges landareal, noe som i seg selv ikke er forsvarlig i forhold til en levedyktig norsk ulvebestand. Her er det lovbestemt at ulven skal ha et spesielt vern og at beitenæringene i rovviltprioriterte områder tilpasses rovvilt gjennom forebyggende tiltak og omstilling. Det er derfor sterkt bekymringsfullt at vi nå ser det motsatte.

 

I Norge er yngletidsfredningen et sentralt prinsipp i viltforvaltningen. Det betyr at dyr ikke skal jaktes på i tiden når de parrer seg, går drektige og oppfostrer unger. Ulvens parringstid starter alt i februar, og det er grunnen til at jakttiden innenfor ulvesonen der ulven skal få lov til å yngle er satt fra 1. januar til 15. februar. Utenfor ulvesonen er det bestemt at det kun kan få være streifulv, og jakttiden er derfor satt fra 1.oktober til 31.mars. En utvidelse av en eventuell lisensjakt til 31. mars 2017 vil bryte grovt med yngletidsfredningen for ulv, noe som er i strid med norsk lov og internasjonale forpliktelser. Dette vil komme til å omfatte parringstiden med de alvorlige konsekvenser dette vil medføre. Man risikerer med stor fare å skyte par fra hverandre som venter valper, og den gjenværende forelder må forsørge sine valper helt alene gjennom sommeren. Å skyte drektige tisper er så uetisk som det går an. Det er ingen formildende omstendighet at dette er midlertidig for denne perioden, men det er sterkt kritikkverdig å vurdere å utvide perioden slik at drektige tisper kan bli skutt.

 

I Sverige er jakttiden på ulv fra 2. januar til 15. februar i hele ulvens utbredelsesområde for å kunne skjerme arten i yngletiden. Dersom man skal ha samme jakttid på ulv både innenfor og utenfor sonen, vil det eneste riktige være å sette jakttiden fra 1. januar til 15. februar. Forslaget virker lite gjennomtenkt og er kun rettet mot å ta livet av flest mulig ulv. Dette bærer preg av ren utrydningspolitikk for å tilfredsstille en liten interessegruppe som lager mest mulig bråk.

 

Det er også en forskningsrapport som viser at skyting og lisensjakt på ulv ikke virker konfliktdempende[1] eller øker aksepten for rovdyr. Forskning råder heller til alternative strategier, ikke-dødelige strategier, med mer kunnskap om adferd og hvordan leve med rovdyr.

 

Vi mener det er høyst beklagelig at sterke næringsinteresser på Stortinget nå nærmest styrer ulvepolitikken og forsøker å presse miljømyndighetene til å prøve å finne en åpning for forlenget jakttid der det er ulovlig å jakte! Det kan ikke være slik at bestandsmålet i seg selv skal være et problem så lenge ulvefamiliene lever innenfor ulvesonen, er forutsigbare og ikke tar sau eller på annen måte utgjør skade. I dette tilfelle så vil det være stor fare for at man får et problem ved å tvinge igjennom et behov for å prøve ut ulike tiltak som regjeringen nå forsøker med sikte på å bringe ulvebestanden nærmere bestandsmålet. Splittelse og oppløsning av flokker som fort kan skje under jakt skaper ofte endringer i revirgrenser og valper vil kunne opptre hyppigere nær bebyggelse. Vi mener videre at man må gå bort i fra et øvre bestandsmål på en fredet og rødlistet dyreart, noe som nå er foranledningen for forslaget om utvidet lisensjakt. I Sverige operer man med et ønsket forvaltningsnivå med kun et minimumsnivå. Antallet av arten skal aldri under minimumsnivået og det er derfor en mye større fleksibilitet i forvaltningen.

 

Et av de tiltak som regjeringen har satt i gang for å følge opp Stortingets vedtak er å radiomerke ulvene innenfor ulvesonen for å få mest mulig informasjon om ulvens bevegelser. Dette er noe som ilegges betydning for å vurdere bla. skadepotensiale og om ulvene oppholder seg nær hus og mennesker som igjen skal gi mulighet for en lisensfelling av enkelte ulver som ikke «kommer gjennom nåløyet». Det virker svært usikkert for oss hvilke kriterier som er avgjørende her og hvem som skal bedømme hva som er for nærgående eller hva som er unormal oppførsel.  Det har blant annet den senere tiden kommet påstander om at Slettåsflokken har en «unormal» atferd og at dette må danne grunnlaget for å skyte ut individer. SNO ansatte svarte på NRK at denne flokken stadig oppsøker mennesker, bolighus og installasjoner. Vi har bedt SNO om dokumentasjon på disse påstander uten å ha fått dette. Tidligere forskning av Aarbø (2014) «Bevegelsesmønster til ulv i Slettås», viser tvert imot at denne flokken ikke er noe spesielt nærgående. Flokken viser klare referanser på å unngå hus og mennesker. I den siste uken er det avdekket store mengder slakteavfall inn til hus i ulveområdene etter at en ulvevalp på åtte måneder hadde vist seg nær beboelseshus. Det er her ikke snakk om unormal oppførsel, men heller en helt naturlig adferd. Det er derfor svært viktig å gi informasjon til folk som bor i områder med ulv at de ikke legger ut matavfall og også at de holder hundene sine under kontroll. Dette er enkle regler som man må forholde seg til i hele landet - både utenfor og innenfor ulvesonen.

 

Vi er også forundret over hvor lite kunnskapsbasert denne debatten etterhvert har blitt. Her råder synseri og føleri, skremselspropaganda og overtro og ikke minst mangel på kunnskap om ulven. Vi forstår at mennesker kan føle angst og uro over å ha ulv i sine nærområder, men samtidig er dette irrasjonell og ubegrunnet frykt. Det er en frykt hvert enkelt menneske må ta ansvar for selv, på lik linje med angst for mørket, for veps, elg, hunder og mennesker - for å nevne noe. Vi er på helt gale veier om vi skal utrydde alt vi er engstelige for, det ville blitt helt katastrofalt. Vi må heller lære oss å leve med ulven, og lære oss å leve med naturen, som er noe av det minst farlige vi omgir oss med. Kunnskap derimot er et godt våpen!

 

Forskning viser at ingen av de fire flokkene innenfor ulvesonen eller Osdalsflokken har vist uønsket eller unormal adferd. Det vi imidlertid vet er at ved å drive lisensjakt på noen av disse flokkene så vil man med stor risiko oppnå en ubalanse i flokkstrukturen som vil kunne føre til nettopp uønsket adferd ved at enkeltdyr ikke klarer å nedlegge elg og heller velger lettere bytte og bidra i større grad til uønsket adferd. Vi mener derfor at lisensjakt i sin helhet innenfor ulvesonen ikke vil gi noen gode løsninger eller fordeler, men kun ødelegge forutsigbarheten vi har til disse flokkene i dag og øke konfliktnivået betraktelig.

 

Siste rapport fra Høgskolen i Hedmark om den norske ulvebestanden ble i 2016-2017 dokumentert å telle for perioden 1. oktober-15. desember 2016 til totalt 69-73 ulver i Norge inkludert grenseulvene. Når de seks ulvene som er kjent avlivet i samme periode blir trukket fra, er det nå registrert 63-67 ulv i Norge inkludert grenseulvene. Da har vi igjen 39-41 ulv med helnorsk tilhold. I tillegg vet man at det foregår mye ulovlig jakt på ulv, dette må det tas hensyn til og legges inn i beregninger.  Det er liten tvil om at en eventuell felling av 32 ulver i de fire ulverevirene klart vil true den norske bestanden av ulv!

 

Det klages fra Stortinget på at man ikke får skutt noen ulv i vinter. Sannheten er at det er åpnet for jakt på hele 18 ulv utenfor ulvesonen i vinter.

 

Det må være et overordnet mål å ta vare på en liten og sårbar ulvestamme i Norge og samtidig dempe konfliktene. Vi tror dette kun kan oppnås gjennom forskningsbasert kunnskap og dialog. FVR mener at Stortinget bør tilstrebe seg å gi forvaltningsmyndighetene et større handlingsrom i forhold til ulv i norsk natur. Da kan man ikke forvalte en art på et eksistensminimum i et altfor snevert geografisk område slik dagens ulveforlik dessverre legger opp til.

 

Vi tror også det er viktig å inspirere kommuner innenfor ulvesonen til å tenke nytt og se på ulven som en ressurs. Da må sentrale politikere vise vei. Vi minner om at 77 % av folk i Hedmark ønsker ulv. 80 % av Norges befolkning ønsker ulv. Ved jakt innenfor ulvesonen og i tillegg utvidet jakt til 31. mars, så er dette sterkt kritikkverdig, og vil bli særdeles kritisk for den norske ulven. Det er ikke en «miljønasjon» verdig, og bidrar kun til å skjerpe konflikten ytterligere. Det er i strid med norsk lov og internasjonale forpliktelser og det er imot demokratiske prinsipper og folkets vilje. Det er heller et knefall for noen få, men sterke næringsinteresser på Stortinget.



[1] http://faculty.nelson.wisc.edu/treves/pubs/Hogberg_Treves_Shaw_Naughton-Treves_2015.pdf

gå tilbake...


 

 

 

LOADING...